Ultima 2025 | Four Compositions on Francis Alÿs' Children's Games

Siden 1999 har Francis Alÿs filmet barn som leker over hele verden. I denne konserten svarer fire komponister med nye verk for Cikada Ensemble, og utforsker lekens rytmer, logikk og intensitet – flyktig og dyptalvorlig på samme tid, nært knyttet til stedet den oppstår i, men likevel universell.

Kim Myhr ser barnas lek som øyeblikk av total tilstedeværelse – ikke som lett underholdning, men som intense og altoppslukende erfaringer. Musikken hans inviterer voksne lyttere til å gjenoppdage barndommens umiddelbarhet, råhet og undring. 

Pierre Slinckx’ #29 tar utgangspunkt i et urovekkende bilde: barn som klatrer opp og kaster seg nedover en haug med gruveavfall i Lubumbashi.

Aleksandra Gryka hører lek som stille motstand, og som forbindelse. Musikken hennes oppholder seg i grenselandet der kropp, omgivelser og fantasi flyter sammen.

Angélica Castellós Juglariceando lar musikerne leke – bokstavelig talt. Med et partitur bygget som et kortspill inviterer hun inn tilfeldighet, uhell og overraskelser. Kan musikk låte slik lek føles?

NB. Et kuratert utvalg av filmene brukes som utgangspunkt i konserten, og vises i salen 12.–14. september under museets vanlige åpningstider. Adgang er inkludert med museumsbillett.

Les mer på ultima.no.

/

Since 1999, Francis Alÿs has recorded children at play around the world. In this concert, four composers respond with new works for the Cikada Ensemble, diving into the rhythms, logics, and emotional stakes of play, as serious as it is fleeting, as politically specific as it is universal.

Kim Myhr sees children’s games as acts of total presence—not light distractions but intense and absorbing moments. His music invites adult listeners to reconnect with the immediacy, rawness, and wonder of childhood.

Pierre Slinckx’s #29 builds on a haunting image: children climbing and hurling themselves down dusty slopes of mining waste in Lubumbashi inside of discarded tires. 

Aleksandra Gryka hears play as quiet resistance, as connection. Her music lingers where body, environment and imagination blur. 

Angélica Castelló’s Juglariceando lets the musicians play—quite literally. Using a score built like a card game, she invites unpredictability, accidents and surprise. Can music sound like play feels?

NB. A curated selection of the films used by the composers will be screened in the performance hall from September 12 to 14 during regular museum opening hours. Entry is included with a museum ticket.

Read more at ultima.no.

35 % rabatt med ultiMATE